Sensei Terje Årdal

6.Dan Shorin Ryu Karate
- Leder i SKAN- Shorin Ryu Karate Assosiation Norway
- Grunnlegger av Vågsbygd og Vennesla Karate Klubb
- Hovedtrener i Vågsbygd Karate Klubb

Født: 2 September 1960

Trent i 39 år

Det var en tilfeldighet at jeg begynte med karate. Sammen med noen kamerater nærmest dumpet jeg i 1972 innom en oppvisning hvor Gunnar Nordahl i samarbeid med bl.a. Kjell Dag Løland, holdt en feiende flott demonstrasjon av karate både som selvforsvar og sport. Han demonstrerte også knusing og en del våpenteknikker. Det var en storlig imponert 12 åring som gikk fra oppvisningen fast bestemt på å lære seg karate.

Etter denne oppvisningen hadde Oddleiv Moe, nå journalist i VG, den gang i dagsavisen ”Sørlandet” et oppgulp av en historie rundt Gunnars oppvisning som i hovedtrekk gikk på at karate var reinspikka volds utøvelse. Dette gjorde det noe vanskelig å få godkjenning hjemmefra for å begynne med karate, så lommepengene gikk til kontingent hver uke. Det tok faktisk flere måneder før foreldrene mine visste at jeg hadde begynt å trene karate.

Min mor var, på bakgrunn av nevnte Oddleiv’s reportasje, i lang tid overbevist om at dette var en bølle sport og da hun en gang ble med på trening for å se hva vi holdt på med, var jeg overbevist om at hun ville ha et enda mer anstrengt forhold til sporten da hennes håpefulle feilbedømte avstand og gnuret nesen på sparringspartneren så neseblodet rant. Jeg ble jo noe overrasket da hun etter treningen klappet meg på skulderen å sa ”godt gjort Terje”. Hvem forstår seg på mødre?

Tilbake til begynnelsen. Jeg begynte altså som 12 åring å trene karate hos Gunnar i Kristiansand karate Club, som på den tiden holdt til i lokalene til Esther’s ballettskole i skippergaten. Vi var så vidt jeg husker ca. 25 nybegynnere, fra småttinger som meg selv til, 30 år gamle gubber. Vi ble drevet hardt av Gunnar Nordahl, som på den tiden ikke akkurat la opp treningen spesielt nøye etter anerkjente treningsprinsipper. Vi begynte hver trening med pushups, situps og knebøyninger, slik at vi egentlig var godt slitne før treningen begynte. Men vi kom i god form, og lærte det vi skulle. For selv om vi var slitne var det ingen som våget å sluntre unna på treningen. Vi fikk mang et kosteskaft over beina hvis stillingene vi stod i ikke var korrekt, og ”avstraffelse” i form av ekstra armhevninger m.v. var nesten dagligdags kost. Graderingene hadde også til tider spesielt innhold;

Kumite i dojo med blendede vinduer og avslått lys (total mørke) noe som gav utslag i kamp på prinsippene let føl og angrep. Kumite med opptil 3 motstandere, knusing m.m. var også vanlige momenter ved graderingene. Til tross for jernhard disiplin hadde jeg det kjempeartig , og tenker med munterhet tilbake på denne tiden.

Som vi alle kjenner til utviklet Gunnar etter hvert treningsprinsipper hvor det ekstreme ble skjøvet i bakgrunnen, og han ble en av grunnleggerne av det utdanningssystem Norges Budo Forbund i dag presenterer som formell trenerutdannelse i Karate.

Jeg var heldig som hadde Gunnar som læremester. Han drasset meg med på all verdens treningsleirer, og ikke minst gav han meg hele tiden selvstendige treneroppgaver på forskjellige nivåer, noe som tidlig vekket min interesse for trenergjerningen, fremfor egne konkurranseferdigheter, selv om jeg har vært med på å ta både sølv og bronse i senior NM med KKC før fylte 19 år. Etter det var det kun sporadisk deltakelse i stevner.

Gunnar hadde lenge pratet om at jeg burde starte egen klubb, og som 18 åring startet jeg i 1979 opp Vennesla Karate Klubb. (Vi var på den tiden enige om at det var nok med en klubb i Kristiansand). Jeg drev klubben frem til 1985, da Per Yngvar Lorentsen overtok hovedtrener ansvaret.

Da jeg startet Vennesla Karate Klubb fikk jeg lyst til å knytte klubben opp mot Sensei Tsutom Watanabe. (Gunnars trener). Dette var en mann jeg hadde hørt mye om, men aldri truffet. Jeg fikk via Ture Flor (Kommende formann i Vågsbygd Karate Klubb) tak på adressen til Sensei Watanabe, og skrev et langt brev til han om formalisering av tilknytning til Japan Shorin Ryu Karate do. Samtidig inviterte jeg han til Norge for avholdelse av treningssamling. Dette var utspringet til den årlige treningssamlingen med Tsutom Watanabe, samt også grunnlaget for dannelsen av Shorin Ryu Karate Association Norway, med forbindelse til moderklubb i Montréal, Canada og igjen Fukuoka , Japan.

I 1982 startet jeg Vågsbygd Karate Klubb, og drev denne parallelt med Vennesla i 2 års tid. Dette medførte mindre kjøring, og større nedslagsfelt for opptak av nye medlemmer. Vi begynte i Åsane Grendehus, hvor Bl.a Per H. Walnum og Reidar Torjussen var blant klubbens første medlemmer. Per Henning var og er en glimrende administrator, mens Reidar etter hvert utviklet seg som et stort karate talent. Reidar trakk med seg mange på sin egen alder, og det ble et godt konkurransemiljø i klubben. Jeg husker enda med skrekkblandet fryd de gangene jeg laset opp bilen med smårollinger og kjørte bl.a. til Haugesund, Stavanger og Flekkefjord tur/retur på dagen for å delta i konkurranser.

Reidar Torjussen ble klubbens første junior Norgesmester, mens Rolf Dignes vant klubbens første NM tittel i seniorklassen. Sammen med bla. Tim Haynes utgjorde de en betydelig del av den norske landslagsstammen, og som en kuriositet kan nevnes at i mangel av norsk kata lag under Nordisk mesterskap i Vesterås 1993, stilte disse opp til tredjeplass i disiplinen Kata lag. Som trener har jeg som nevnt tilført det norske landslaget 4 utøvere (Geir Gundersen kommer i tillegg til de allerede nevnte), som bl.a. har representert Norge i EM, nordisk og oppkjøringsturneer til VM.

Jeg har forøvrig kjennskap til og trent andre budogrener uten å ha formelle graderinger, men jeg fikk beholde min 1 kyu oppnådd i Shorin ryu, da jeg feilet til 1 Dan gradering i Sankukai. Grunnen til gradringen i Sankukai var at Gunnar Nordahl en kort periode konverterte til denne stilarten.

Dessverre for oss utøvere av Shorin Ryu, emigrerte Gunnar Nordahl til USA. Noe som har gitt meg , i egenskap av høyeste graderte utøver, i oppdrag og overta som teknisk ansvarlig for stilarten. Samtlige klubber tilsluttet S.K.A.N. har meget dyktige trenere som setter sin ære i sin trenergjerning, noe som igjen gjenspeiler et høyt teknisk nivå på de respektive klubbers medlemmer. Dette gjør oppgaven som teknisk leder enkel og jeg ser positivt på fremtidig utvikling av Shorin Ryu som stilart.

Vil du kontakte meg ?
Dueknipen 2
4616 Kristiansand
38 02 43 42
terje.ardal@toll.no